Nå har jeg akkurat vært på to ukers turné med forestillingen En hylle av følelser. Turen gikk til Grimstad, hvor alle 2.klassinger fikk se forestillingen. I etterkant tok Heidi Aasen barna med på dramaøvelser, som også handlet om følelsene våre. Det har vært utrolig gøy og interessant å oppleve responsen fra barna. Det er et tema som kan være vanskelig for barn, men det er så viktig. Jeg opplever at barna jeg møter er åpne, og de forteller meg mye om hva slags følelser de har inni seg. Men jeg opplever også at mange barn har problemer med å vise følelser, og de blir gjerne urolige hvis det blir ubehagelig. Jeg hører mye fint om hvor glade de blir når de får leke med venner, om hvor ofte de er stolte av seg selv, hva som gjør dem sinte, og jeg har hørt om episoder som har gjort dem triste. De forteller om kjæledyr som har gått bort, om besteforeldre som har dødd, og også om foreldre som ikke er sammen lenger. Det er mange barn som skjuler følelsene de har inni seg, og derfor er en slik forestilling som dette så viktig. Det mener hvertfall jeg, og ut fra responsen til lærere jeg har møtt, så er de enige i det!
Her er noen av tilbakemeldingene jeg har fått:
«forestillingen En hylle av følelser var meget god. Den engasjerte elevene fra første stund. Formidlingsevnen, særlig hun som var danser, var særdeles bra. Hun fortalte, og uttrykte med dans, mange av de forskjellige følelsene vi har i ulike situasjoner.»